Bygdebok

Frem med gamle album!
Bygdebok for Balsfjord og Malangen bind III skal etter planen være i salg til neste jul. Og nå er bildekomiteen interessert i å få kontakt med de som har gamle album og bilder liggende hjemme. I komiteen sitter Heidi Elvebo (i midten på bildet) og Kirsten P. Amundsen (til høyre).

Når vi sier gamle, mener vi i grunnen ikke bare gamle bilder, sier bygdebokforfatter Lill-Karin Elvestad. – Boka skal gå frem til 1980-tallet, så vi trenger bilder fra alle tiårene etter krigen også.

Krigen – et kapittel for seg selv
Om et drøyt år bør manuset til bygdebok bind III, inkludert bilder, bildetekster, illustrasjoner, kilder, noteapparat, litteraturlister, forord, kapittelinndeling, innholdsfortegnelse og takkeliste, nærme seg ferdig til trykking.

Hvordan ligger arbeidet an? Historiker og forfatter Lill-Karin Elvestad forteller:

På sensommeren i år ble jeg ferdig med kapittel to, som omhandler krigsårene i Malangen og Balsfjord. Til tross for at kapitlet bare dekker fem år, får det omtrent like stor plass som de andre kapitlene. Det sier noe om krigens betydning som brudd i historien. Det var et samfunn før krigen – og et annet etterpå.

Når det uerstattelige går tapt
Har du en gammel skoleprotokoll liggende på loftet, eller kanskje en spennende, gammel herredsstyreprotokoll? Da bør du finne den frem og levere den til ett av våre offentlige arkiver!

Et bygg brenner ned. En tragedie i seg selv, og et tap for alle de involverte. Men i bygget ble det kanskje oppbevart noe virkelig uerstattelig, noe som strakte seg mye lengre bakover i tid enn bygget selv – nemlig historisk arkivmateriale. I brannen er det uerstattelige gått tapt, for alltid.

Slike eksempler fins det dessverre en hel del av. Det er derfor vi har noe som heter arkivloven, som regulerer spesielt det arkivmaterialet som offentlig forvaltning skaper. Alle offentlige organer – for eksempel kommunen – plikter å ha arkiv, og arkivet skal være innrettet på en slik måte at det sikret for både samtid og ettertid. Det betyr at kommunen bryter loven dersom arkivmaterialet ikke er oppbevart riktig.

Det er nå toget går!
«Et herred som Balsfjord, - der vil gjennemskjæres av selve stambanelinjen, - som allerede staar blandt Nord-Norges beste jordbruksdistrikter og som paa jordbrukets omraade formentlig har de største betingelser for en videre fremgang, vil selvsagt ha de største interesser av en vordende Tromsbane.»

Det skrev Troms jernbanekomites sekretær, Nils Øveraas, til Balsfjord herredsstyre høsten 1922. Anledninga var komiteens arbeid i forkant av vedtaket om jernbane mellom Setermoen og Balsfjord. Ja, for jernbanen ble faktisk vedtatt for akkurat 100 år siden. Men, som vi vet, aldri igangsatt.

Når man føler seg som en bureiser på upløyd mark…

Bygdebokforfatter Lill-Karin Elvestad forteller:

Bygdebokarbeidet går stadig fremover, og jeg runder snart av første del 1920–1940. I løpet av oktober starter jeg på kapittelet om andre verdenskrig, som vil bli svært interessant i seg selv.

Det som kjennetegner perioden i mellomkrigsårene, er på den ene siden den store økonomiske nøden som både folket og kommunene sto i. Både Balsfjord og Malangen kommune opplevde å bli satt under administrasjon i løpet av 1930-årene. Utallige brev kom inn til formannskapene, med bønn om nedsettelse av skatt og tilgang på nødsarbeid. «De harde trettiåra» er et kjent begrep, men gjennomgang av arkivmateriale viser at også 1920-årene var harde for folk. På den andre siden var det også vekst og utvikling, ikke minst i jordbruket.

Lill-Karin Elvestad er i ferd med å analysere folketellinga for Balsfjord og Malangen 1920, og ser konturene av to ulike samfunn. Hun forteller:

– Det er interessant å gå inn i personsedlene og trekke ut informasjon. For eksempel har jeg så langt funnet at blant de yrkesaktive i Balsfjord (husmødre ikke medregnet, selv om det i høyeste grad kan betegnes som et yrke), hadde over 130 personer ishavsfangst som hovednæring. Da er ikke de som hadde fangst som binæring tatt med. Dette utgjør over 13 prosent av de yrkesaktive, noe som er et meget høyt tall. I Malangen var fiskeriene størst, her levde drøyt tre prosent kun av ishavsfangst.

Etter tre dagers dypdykk i bureisingsmateriale på Riksarkivet, Oslo, rapporterer bygdebokforfatter Lill-Karin Elvestad at hun har funnet mye spennende stoff. Visste du f.eks. at det mellom 1922 og 1962 ble bygget hele 50 fjøsgammer i Balsfjord og Malangen? Gammene var godkjente som midlertidig bebyggelse på bureisingsgårdene.

Naustene langs fjordene våre forteller om ei anna tid. Det gjør også de hittil 22 tidsvitnene som er intervjuet til bygdeboka. 

Fra 1. januar 2023 er Lill-Karin Elvestad ansatt som bygdebokforfatter i Balsfjord kommune, i et treårig prosjekt.