Lill-Karin Elvestad er i ferd med å analysere folketellinga for Balsfjord og Malangen 1920, og ser konturene av to ulike samfunn. Hun forteller:
– Det er interessant å gå inn i personsedlene og trekke ut informasjon. For eksempel har jeg så langt funnet at blant de yrkesaktive i Balsfjord (husmødre ikke medregnet, selv om det i høyeste grad kan betegnes som et yrke), hadde over 130 personer ishavsfangst som hovednæring. Da er ikke de som hadde fangst som binæring tatt med. Dette utgjør over 13 prosent av de yrkesaktive, noe som er et meget høyt tall. I Malangen var fiskeriene størst, her levde drøyt tre prosent kun av ishavsfangst.
Elvestad sier at også på andre måter er de to kommunene ulike.
– Det er på én måte gammelt nytt at det i Balsfjord var et mer fleretnisk samfunn, men det overrasket meg at dette i høyeste grad fortsatt gjaldt i 1920. Tellinga viser at det i Balsfjord var over 1000 personer med annen etnisk bakgrunn enn «bare» norsk, noe som utgjør over 28 prosent av befolkninga. Til sammenligning var det i Malangen i underkant av 100 personer med blandet eller annet etnisk opphav. Jeg tenker at det må ha vært spennende å bo i dette samfunnet, med mange ulike språk og kulturer. Ikke så lenge etter dette var mesteparten av forskjellene hvisket ut, sier Elvestad.
