Bygdebokarbeidet går stadig fremover, og jeg runder snart av første del 1920–1940. I løpet av oktober starter jeg på kapittelet om andre verdenskrig, som vil bli svært interessant i seg selv.
Det som kjennetegner perioden i mellomkrigsårene, er på den ene siden den store økonomiske nøden som både folket og kommunene sto i. Både Balsfjord og Malangen kommune opplevde å bli satt under administrasjon i løpet av 1930-årene. Utallige brev kom inn til formannskapene, med bønn om nedsettelse av skatt og tilgang på nødsarbeid. «De harde trettiåra» er et kjent begrep, men gjennomgang av arkivmateriale viser at også 1920-årene var harde for folk. På den andre siden var det også vekst og utvikling, ikke minst i jordbruket.
I mitt arbeid har jeg støtt på flere utfordringer, den største så langt er at kommunearkivene for Balsfjord/Malangen ikke har vært ordnet. Det betyr at de ansatte på Arkiv Troms nå jobber på spreng for å åpne esker, sprette konvolutter og ordne dokumentene i noenlunde stand slik at jeg kan gå gjennom dem. For en historiker er det jo spennende med et «uåpnet» arkiv, men samtidig gjør tidspresset at dette ble en hump i veien for fremdrifta. Ingenting av materialet er digitalisert – alt må gjennomgås manuelt på lesesal i Tromsø.
Kommunearkivene inneholder svært verdifullt materiale, og bygdeboka kan ikke skrives uten dette. Så arbeidet gir gevinst, selv om det har vært mer tidkrevende enn noen kunne forutse. Og når man får beskjed fra arkivarene at jeg er den første som har gjennomgått materialet, føler man seg jo som en bureiser. På upløyd mark, men med et langsiktig mål om å komme seg gjennom.
