For mange var de første etterkrigsårene vel så vanskelige som krigsårene. Det var fortsatt rasjonering og mangel på det meste av varer, klær, byggemateriale, verktøy etc., og folk måtte være oppfinnsomme for å klare seg i det daglige.
De fleste var glade for at Norge igjen var et fritt land med ytringsfrihet, likhet for loven og demokrati. Likevel var det en del mennesker som slet med stigmatisering og skam, nemlig de som hadde valgt feil side i okkupasjonsårene. Flere ble domfelt og måtte betale bøter og/eller sone i fengsel.
I de første årene etter frigjøringa, mens landssvikoppgjøret pågikk og alle tørstet etter rettferdighet og noen etter hevn, skjedde det en del ting som vi dag ikke kan være stolte av. Kvinner som hadde hatt tyske kjærester eller ektemenn ble skamklipt og trakassert, og barn med tyske fedre var utsatt for mobbing og utestengelse. Selv staten sviktet – ved å frata kvinnene sitt statsborgerskap. Krigen kastet lange skygger lenge etter frigjøringsdagen, og gjør det kanskje fortsatt for enkelte. Først i 2018 ba staten ved daværende statsminister Erna Solberg om unnskyldning for behandlingen av disse kvinnene og barna i etterkrigstida.
Kapittel tre, som jeg nå er i gang med, omhandler etterkrigsårene frem til tvangssammenslåinga av Balsfjord og Malangen kommuner i 1964. Det er ei spennende tid, med gjenreising, et gryende velferdssamfunn, satsning på industri og infrastruktur, kald krig og mye mer. Alle disse elementene spilte naturligvis også inn på livene til balsfjordingene og malangsværingene.
Har du innspill, bilder og materiale til bygdeboka, ta kontakt så snart som mulig med:
Lill-Karin Elvestad, bygdebokforfatter
Epost: lill.elv@online.no eller lill-karin.elvestad@balsfjord.kommune.no
Kontorsted: Fjordmuseet, Meieriveien 11. Telefon: 91377490
BILDETEKST: Tyskerne forlater Mestervik. Bildet er tatt av Halfdan Hole etter frigjøringa i 1945, og tilhører Balsfjord og Malangen historielag.
